Advokat Ketil Lund, den siste nestor i den norske dypstat?
For noen dager siden fikk jeg et brev i min postkasse. Mannen som ble omtalt der kjente jeg ikke særlig til, men hadde streifet vedkommendes navn i aviser og fjernsyn opp igjennom årene, jeg hadde forstått han var en som la an på å ha stor betydning. Nå, det var han ikke alene om, så jeg la ingen vekt på det, kanskje var han viktig også, for alt det jeg visste. Brevet beskrev forskrekkelige ting jeg ikke hadde skjønt hvorfor hadde skjedd, tragiske hendelser midt i hjertet av det norske samfunn, overfall fra de mørkeste bakhold, som hadde ødelagt både liv og levnad for mange mennesker. Det hørtes utrolig ut, samtidig meget hardtslående. Var det nødvendig? Forbrytelsene hadde et gjennomgående fellestrekk; de forble uoppklarte, hvilket var merkelig og kanskje også en bekreftelse. Og vedkommende satt dem i forbindelse med en dommer, en representant for det norske rettsvesenet, den tidligere høyesterettsdommer, advokat Ketil Lund.
Forfatter anonym
Advokat Ketil Lund, den siste nestor i den norske dypstat?
Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, født 1939, et emosjonelt menneske (hør han tale, video), her fra klimarettsak, foto fra videosnutt på Facebook, se video, her.
Ketil Lund ble født i 1939 inn i et Vest-Europa som kokte; de som skjøv stridighetene foran seg, kommunismens fedre fra City of London var iskaldt kalkulerende, men også godt skodde ikke bare på alskens feller, falsk flagg-prosjekter og lignende, men også splitt-og-hersk strategier.
Ketil Lunds far Bernt Bjelke Lund døde i 1957, bare 58 år gammel, Ketil var 18, han hadde vært en sentralt og høyt i samfunnet plassert advokat, sogar dommer i krigsretten i England. Dødsfallet traff nok Ketil hårdt. Hans bestefar, Jens Michael Lund, 1872-1943, var også høyt på strå, Norges første riksmeklingsmann. Mon tro om han hadde hatt mye tid til å fortelle eventyr da Ketil var liten? Det lå i hans skjebne å bli jurist. Det var ingen vei utenom. Han startet opp sin karriere som advokatfullmektig hos Jens Chr. Hauge (1915-2006), dengang Norges mektigste mann, ikke bare i de mørke undergrunner, men også i de godt opplyste slottssaler, kanskje var oppgavene for Ketil Lund allerede bestemt?
Hans Kristian Gaarder skrev: «I hele etterkrigstiden har juristen og politikeren Jens Christian Hauge og hans nærmeste medarbeidere, inkludert Johan Fredrik Remmen, benyttet de samme teknikkene når sentrale mennesker er manipulert eller fjernet i arbeiderbevegelsen i Norge. Dette har skjedd gjennom rå makt, intrikat renkespill og glitrende bedrag» (se artikkel Nyhetsspeilet.no, her).
Ketil Lund var leder av Lundkommisjonen (1994-1996); ingen hadde tenkt at mannen som i bakgrunnene overvåket all overvåkning var den samme som ble manøvrert inn som leder av den stortings-bestemte overvåknings-etterforskning, var dette et bedrag av stortingspolitikerne gjennom maktmisbruk og politisk utpressing? Var dette ett av Jens Chr Hauges siste sjakktrekk? Siden 1999 har Lund holdt både riksadvokat og høysterettsjustitiarius, politidirektør og justisminister i ørene. Han står Gro Harlem Brundtland nært, den neste etter ham er Gerhard Heiberg.
Om den norske og den internasjonale dypstat
Den norske dypstat er et uhyre som lever på de største dyp, hvor det er iskaldt og hvor sollyset ikke rekker. Den består av en despotisk makt-klikk hvis hovedinstrumenter er frykt, bedrag og løgn. De snek seg inn i Norge for fullt etter Andre verdenskrig og har idag de fleste viktige statlige posisjoner under sin kontroll. Hvis man avviker deres ordre kan det bety livsfare. Donald Trump er den som best har markedsført begrepet «deep state», og han innførte også botemidlet «drain the swamp».
Det er ikke til å unngå at mange folk i Norge som tidligere ikke tenkte i disse banene, har begynt å spekulere på om disse begrepene også har relevans her. Men ingen politikere har ennå lansert et ønske om «å drenere sumpen i Norge», noe som ganske enkelt må bety at alle våre statspolitikere enten er altfor dumme eller altfor redde til å sette problemet på dagsorden. The «deep state», dypstaten, må bekjempes ved å drenere sumpen. Trump nevnte derimot ikke hvordan dypstaten er internasjonal via etterretningskollektivet (5-eyes), og at det internasjonale banksystemet av gjeldspenger via BIS Basel er dypstatens kanskje viktigste bastion.
Den internasjonale dypstaten består grovt sett av følgende elementer: Etterretningssystemene som alle er blitt globalt samkjørt – ved London-skapningen SIS siden 1945, i Norge har dette SIS – underbruket forkortelsen PST. Merk at det skjedde et navneskifte i det spesielle året 2002: Politiets overvåkingstjeneste (POT) skiftet navn til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Denne formelt sivile etterretningen overvåker og overstyrer det lokale politiet ovenfra og ned, ikke omvendt. Dypstaten har sine egne Gladio-hærer for de landene som har slike grupper, og i Norge heter denne kreftsvulsten Delta-troppen, et underbruk av MI6 fra London. «Beredskapstroppen» er det offisielle navnet, og tilsynelatende er denne paramilitære hæren på ca 150 mann (ingen kvinner kan utøve denne typen vold) en del av politiet. Men dette er i praksis den militante delen av Stay Behind 2, som kan betraktes som PSTs egen hær.
Kraftforsyningssystemene, hvor Norge nå plyndres, ble bygd av ASEA/ABB som har alltid vært et verdensledende Wallenberg-firma, som alle diktatorer verden over «merkelig nok» har benyttet seg av. Det var viktig å ha det Sverige-basert og etterhvert med base i Sveits, slik at dette gradvis utbygde systemet ikke fikk sine sentraler ødelagt av krig. Telecom-infrastrukturen hvor Wallenberg-Ericsson er verdensledende og har vært det hele tida, har jo ikke opplevd å bli ødelagt av krig. Banksystemene med base i Basel (BIS) er helt avhengige av telecom-infrastruktur for å drive med digital pengeoverføring, fjerne kontantene og innføre total dypstatskontrollert kryptovaluta, som i motsetning til vanlige penger (gjelds- eller gullbasert) IKKE har realverdier i bunnen i det hele tatt, og forsvinner umiddelbart når strømmen skrus av.
Om «Fake news», falske nyheter i Norge
Dypstaten i Norge har tatt særdeles alvorlig og foretar eksplisitt løgn-propaganda kamuflert som «faktasjekk» med egne nettsider og NGOs for å koordinere løgnen. Hos oss er NTB det opprinnelige private løgn-koordinerings-organet i Norge, en bastion for dypstaten sammen med Norges Bank, PST, Delta-troppen, militær etterretning, Kripos, Økokrim, Spesialenheten, Sivilombudsmannen, Riksrevisjonen, Pressens Faglige Utvalg og så videre. Alle «kontrollorganer» i Norge er etter hvert blitt pervertert og infiltrert slik at de fungerer som tilslørende for den makten de skulle ha holdt øye med. Skrekkeksempelet er Hanne Harlem som sivilombudsmann….
Alle de merkverdige dødsfallene av typen Tore Tønne, Hans Kristian Amundsen og Hans Christian Gabrielsen har vært veldig effektive for å spre frykt blant samtlige rikspolitikere som ikke sitter innerst inne i dypstaten. Denne atletiske og flotte LO-lederen som begynte å fable med tanken om å kvitte seg med Støre ved APs landsmøte april 2021, fordi mange medlemmer i både AP og LO murret om at vi kan ikke ha denne velpleid-snobbete valgtaperen uten olje på neglene som var Høyremann til han var forbi AUF-alderen, og som ikke klarer å skvise ut den dumme fra Bergen. Da Gabrielsen forlot denne verden litt over en måned før AP-landsmøtet, forstummet hele kritikken mot jesuitt-Støre etter dette som kan ha vært et jesuitt-drap.
At Gabrielsen ble erstattet med ei ynkelig sunnmørskjerring på Støres alder – Peggy Hessen Følsvik – som bare er midlertidig og ikke valgbar som permanent leder p.g.a. alder, og som attpå til står under dypstats-Røkkes kontroll fordi hennes mann er en av Røkkes nærmeste nestledere i Aker-firmaet, ja da skjønner alle i LO og AP at de må la Støre være i fred av hensyn til sin egen personlige trygghet.
Det som gjør saken ekstra ille i Norge, er at samtlige media er enige om at dypstaten IKKE eksisterer, samtidig som de innerst inne vet at dypstatens dag-til-dag sjefsmedium er VG, med fake-motpol-halehenget fra dag-til-dag Dagbladet samt det mer sedate kontrollorganet NRK, satt opp fra London i 1925 for å holde en langsiktig kvelende hånd av London propagandakontroll. Disse tre avisene har i praksis et nettmonopol fordi de har enormt mye åpent tilgjengelig stoff, mens alle konkurrenter utenom TV2 og Nettavisen er pålagt å gjemme seg bak en betalingsmur.
Bertheussen på Black Box-teateret
Fra Hans Kristian Gaarders foredrag om Justisminister Wara og regissør, skuespiller og advokat Ketil Lund i 2019, se video Youtube, her.
Ble Lundrapporten søknaden om å få komme helt opp til den dengang dypstatsleder Thorvald Stoltenbergs bord? En ubenevnt kilde mener Orderudsaken i 1999 var svenneprøven, kan det ha vært slik? Hva med Nokas-ranet i 2004? Og syv år senere, 22. juli 2011, bombesprengningen i regjeringskvartalet i Oslo? På denne dagen ble Tor-Aksel Busch iakttatt med mobiltelefon på gatehjørnet rett ovenfor Lunds kontor. Kanskje hadde han oppdrag å være en koordinator, denne skjebnesvangre dagen? Et oppdrag gitt av Ketil Lund? For hva hadde Lund egentlig med dette å gjøre?
Disse sakene hadde alle slått ut pusten på oss alle i Norge. Helt ubegripelige. Som om en mafiaboss med sine velvillige forbrytergutter fra USAs 30-årene hadde fått bevegelsesfrihet i norske bygater i en helt annen tidsalder, fått et oppdrag på et utvalgt gårdsbruk og sist, men ikke minst også på en liten teaterscene i Oslo. Black Box-teaterstykket var som hjemmesnekret i en hobbykjeller, kom helt uventet og gjorde oss målløse, 7 år etter Utøya.
At helten selv opptrådte som skuespiller ville ikke engang ha skjedd i CIAs mangeårige gjentatte falsk-flagg-operasjoner; kanskje lot han seg inspirere av den fargerike filosofiprofessor Arne Næss (1912-2009), da han stilte seg på teaterscenen? Merkelig. Gad vite hvem som slapp han inn på teateret Black Box, i sitt 80.ende år, hvor han hadde en klar plan på å felle daværende justisminister Tor Mikkel Wara. Som en ibsensk kriminalroman Samfunnets støtter med omvendte fortegn; Lund hadde stilt seg opp i skjul i et mørkt hjørne av perrongen for plutselig bakfra å dytte justisministeren ned på togskinnene rett foran toget.
Så kom rettsaken mot Waras samboer, Laila Bertheussen: At forskrudde, rare juridiske begrunnelser som ingen begrunnelser var, kunne få aksept i en norsk rettsal, var en katastrofe for seg, her et tydelig tegn på en vel etablert advokat, men en ekstrem misbruker av makt. Hva var det egentlig som hadde skjedd? Var dette den reneste paranoias destruktive virkninger langt inn i røttene i den norske rettspraksis? Kanskje gikk mannen alltid inn på kontoret gjennom bakdørene? Om han i smug også eksperimenterte med dødelige giftdoser, fant frem mengder som øyeblikkelig tok liv, uten å etterlate et eneste spor?
Arne Treholt som fikk sitt liv snudd fullstendig på hodet (1985) da han representerte et miljø som den norske mafia mente trengte en kraftig advarsel slik at de ble stående skrekkslagne ute på sidelinjen. Foto, her.
Er åpen for at han også hadde en finger med i spillet mot Arne Treholt i sin tid, for også der florerte det av merkelig oppkonstruerte anklager, frie for enhver logikk (f.eks. pengebeviset). Hvorfor fikk denne mannen lov til å ture frem som en bygdebølle av verste sort? Var det familiebakgrunnen? Turde ingen stoppe ham? Var han for farlig? Var ikke Lund en slags ypperste justis-juksekakse? Som rev rettstatens troverdighet ned i fillebiter? Hans Kristian Gaarder holdt i 2019 et foredrag om Lunds innsats som strategisk planlegger i den høyst selsomme teaterforestilling; stykket fikk påfallende høy dekning i hovedstadspressen. Åpenbart har Lund også der de gode kontakter. Hadde Gaarders merkelige dødsfall i april 2021 med dette å gjøre? For vi har sett det allerede: Fikk de ikke tak i torpedoene, agerte de selv som pøbler, så vi ikke det på tilgrising av huset til Wara og Bertheussen? Og siden de fikk Politiets Sikkerhetsstjeneste (PST) med på leken, skjønte vi at de hadde makt i sine hender. Kunne det være Ketil Lund som sto bak dette, også?
Gaarder skriver: «Dette miljøet benytter de midler som oppfyller hensikten, drap ikke unntatt. Slik det for eksempel skjedde på Orderud i 1999. Da forsvarsministerens kontorsekretær ble skutt og drept» (se artikkel Nyhetsspeilet.no, her).
Bertheussen-saken viste at Lund hadde makt over PST-ledelsen. Var det også Ketil Lund som fikk Riksadvokat Busch til å henlegge saken om Scandinavian Star? Da må vi også kunne spørre: Hva hadde Ketil Lund med Utøya-tragedien å gjøre? Og med bortføringen av Anne Elisabeth Hagen? Og Kongsberg-terroren i 2021? Han hadde full kontroll på Anundsen (FrP), men alle de påfølgende justisministrene fra FrP har vært et problem for Lund, derfor måtte de skiftes ut så ofte, for at de ikke skulle blande seg for mye borti PST og Delta-troppen, som dypstaten for enhver pris ikke kunne finne seg i at ikke-autoriserte politikere skulle snuse i. Denne kreftsvulst heter Delta-troppen, og er et underbruk av MI6.
Den norske Delta-troppen kan helt siden starten ha vært det nærmeste man kommer å bygge en Baader-Meinhof-bande i vesten, noe som henger sammen med at den litt sedate norske fritidshær Stay Behind – ble i Norge aldri ble rigget ned (selv om det skjedde i Italia og flere andre land) eller problematisert av våre blinde og døve politikere utenfor APs og Høyres bolsjevik-grupper styrt av C.J. Hambro. Ketil Lund er etter Thorvald Stoltenbergs død i 2018 den eneste gjenværende juristen i den innerste kjernen av den norske dypstaten. Lunds domene er den norske formaljusen, noe som betyr at han aldri har hatt kontroll over det som finnes av utenlandsk baserte jus-bastioner med innflytelse i Norge, og det viktigste av slike advokathus er Wikborg Rein.
De er de eneste som muligens kan få Lund til å bukke og skrape, noe som henger sammen med at juristen Thorvald Stoltenberg skulle kunne disiplinere Lund om nødvendig. Men Lund hadde aldri noe problem med å anse Thorvald som sin jus-overordnede, siden Thorvald hadde nok med å operere på den politiske arena og den internasjonale juridiske arena. Thorvalds sjefsrolle ved sine utenlandske «jus-forblindelser» var noe Lund viste respekt for ved å sørge for at Toril Marie Øie ble høyesterettsjustitiarius 2016 og Jørn Sigurd Maurud ble riksadvokat 2019. Begge disse hadde ex-jugoslaviske saker i sin CV, veldig viktig for Thorvald som jo var høyst delaktig i å rigge ned Jugoslavia og få etablert Bosnia og Kosovo som «mønsterstater» kontrollert av de verste kreftene innenfor NATO.
Ketil Lund har tatt fatt i forskjellige saker med det samme grep: Den som saken handler om har enten angrepet seg selv eller fått sine nærmeste med på det. Akkurat det har Orderud-saken (Per og Veronica har koordinert angrepet mot Pers 3 nærmeste slektninger), Hagen-saken (Tom har angrepet sin kone) og Bertheussen-saken (Laila har angrepet seg selv og Wara) felles. Trikset til Lund er han skaper en ekstra juksejuridisk buffer rundt seg selv og sine dypstatskompiser ved å anklage personen midt i saken for å ha angrepet seg selv!
Det betyr jo at vedkommende settes i forsvarsposisjon «mot seg selv» og først må rive seg løs fra denne Lund-anklagen, før man kan løfte blikket og rette skytset mot de stedfortredende aktorer. Da han gjerne stikker fram nesa si for sikkerhets skyld litt for mange steder, må man spørre seg om han er redd for å miste kontrollen? Han satt på tilhører-benken i rettssalen da Wara leverte sin forsvarstale. Hans modus operandi om at folk han skal ramme «har angrepet seg selv» gjelder ikke bare folk som havner i en rettsfarse etter at Lunds agenter har angrepet dem, men dette knepet brukes også om såkalte «selvmord» – den rituelle strupekuttingen av Tore Tønne er et grelt eksempel.
Dypstatskjennetegn på rettssaker: Mediedekning med grafsing i den «skyldiges» privatliv, med en massiv grunnløs forhåndsdømming, slik at den formelle dypstatsdommen skal forhåndsselges hos folket for ikke å virke kunstig og oppkonstruert. En følelse av skyld hos personen brer seg, plantet hos folk flest ved medie-manipulasjoner over tid. En ressursbruk som er helt ute av alle proporsjoner. Kjendisoppbudet av advokater, de fleste «respekterte» advokater og advokathus er blitt det fordi dypstaten ønsker det og promoterer dem. Unntaket er Wikborg-Rein, det verste dypstatsfirmaet av alle, men de vil helst ikke ha mediedekning i det hele tatt, de har sine hovedbaser utenfor Norge og griper inn i Norge fra utsida.
Mange opphaussede middelhavsfarere i kunstens verden er dypstatens egne innsidere, pludre-skriblenten Dag Solstad er det, pianisten Kjell Bækkelund var det, malerinnen Marianne Aulie er det. Dyktige folk i deres bransjer har måttet gå ut og spy når navnene nevnes. Et spesielt grelt eksempel er Trygve Hegnar, som mange tror er en fri og uavhengig økonomi-røst, med en «fortjent» monopol-røst-status som «vår egen skribent» om penger i tiår etter tiår. Selvsagt har man kunnet lytte til Hegnar om aksjer når man skjønner at aksjene han hausser opp er de han selv har kjøpt fordi han vet at dypstatens innsidere vil løfte disse aksjene kunstig.
Mordet på Andreas Bader av Nerdrum, modell for skytteren var Trygve Hegnar, foto, her.
Det er vel slik Hegnar har fått bygge en fan-skare som lovpriser hans innsikter som de selv har tjent på, uten å skjønne at disse aksjene som regel løftes kunstig en stakket stund. Dypstatskameratene for «klassisk maleri og fri økonomi» Odd Nerdrum og Trygve Hegnar markerte Norges rolle for nedriggingen av Baader-Meinhof-banden i Vest-Tyskland ved det ikoniske maleriet «Mordet på Andreas Baader» som ble påbegynt veldig kort tid etter at Baader offisielt ble skutt/skjøt seg selv i fengselet. Hegnar stod modell for skytteren.
Lund har sørget for å ha to personer i sentrale stillinger som kan fungere som hans forlengede armer inn i rettsvesenet: Den ene er Høysterettsjustitiarius Toril Marie Øie, den andre er Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud som begge kan takke Lund for sine plasseringer.
Saken som knytter Øie tettest mot dypstaten er NOKAS-ranet 2004. «Pussig nok» ble Øie utnevnt til høyesterettsdommer noen måneder etter dette ranet, og hun fulgte nøye hele rettsprosessen.
Riksadvokat Mauruds rolle som aktor i Orderud-saken hvor de fleste er enige om at ex-jugoslaver var involvert var avgjørende for å få et Thorvald-bestilt opprykk i 2019, dog etter at Thorvald var død. Høyesterettsjustitiarius Øies befatning med NOKAS-saken hvor folk med jugoslaviske navn ble straffet, var også høyst kvalifiserende da hun rykket opp bestilt av Thorvald i 2016. Øie forkynte den endelige dommen i NOKAS-saken i juni 2007.
Mens Øie og Maurud har rykket opp, har Ketil Lund og hans assistenter hatt full styring på den kvinnelige politidirektøren og begge de to siste kvinnelige justisministre. Bertheussen-saken er ekstremt viktig for Ketil Lund, han tåler ikke at den norske befolkning får den minste mistanke om hvordan han har laget dette plottet og kontrollert det fra ende til annen. Alt som Lund tidligere har regissert av store dypstatssaker ble tidligere godkjent av Thorvald Stoltenberg, Bertheussen-saken er det første plott hvor Lund har laget dette helt forfra uten Thorvalds assistanse.
Lund-puppets Øie, Maurud og Busch
Hans Kristian Gaarder hadde på et tidlig tidspunkt en anelse om at her var noe muffens på gang, foto her.
Jeg visste ikke om denne St. Olav-julepynten hennes (Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden) før jeg begynte å grave rundt det etterhvert innlysende faktum at Øie og Maurud er Lund-puppets, noe Tor-Aksel Busch faktisk også var, til tross for at han ble riksadvokat før Lund ble fullt ut autorisert av J. Chr. Hauge for å være bakerste juksejustis-mann, noe han har vært siden våren 1999. Hans Kristian Gaarder tok ikke feil da han filleristet Busch som jukse-jurist, men han var ikke den bakerste, han måtte jo krype for Ketil Lund, noe vi ser i dag ved at Busch ikke lenger har noen betydning, Busch har ingen puppets under seg som han kan herse med, Lund har overtatt det som Busch forlot. Men Lund har ennå ikke fått erstattet seg selv, dette skyldes at Thorvald døde før han fikk overført den demoniske galskapen sin til neste generasjon.
Lund brukte sine to viktigste jurist-disipler da han satte sammen Bertheussen-plottet, faktisk ble denne såpeoperaen kjørt fra Black Box-start til Thue-domsavsigelsen og deretter en Elden-trukket anke, under full kontroll av Lund. Bertheussen-forsvarer Elden er underordnet disse tre og hadde ingen selvstendig mening eller handling i løpet av rettsfarsen som skulle kaste ut Wara og erstatte ham med en kortlevd Kallmyr for deretter å få to prikk like justisministre Mæland og Mehl. Prikk like i den forstand at det kun er Lund og hans to unevnte disipler som har kontrollert hele yrkeskarrieren til begge disse to kvinnelige justisministrene.
Husk at jurist-utdannelsen i Oslo er den reneste korrupsjonsutdannelsen, tett på alle institusjoner man kan kokkelimonke med. Jus er akkurat som bankvesenet uten kontanter, et rettsvesen uten rett: «Betaling» er at man flytter digitale sifre fra en bankkonto til en annen, hvorfor i all verden skal vi tro på slikt når disse usynlige pengene uansett hele tida befinner seg i bankene. Kan vi virkelig tro på en rettspleie der absolutt alt foregår innenfor juristlaugets klikk og er prisgitt deres luner samt mediehylekoret dersom det skulle trengs? Begrunnelsen for å fjerne juryen var at juryen ikke gav noen begrunnelse for skyldspørsmålet, men dermed har vi fått all slags stinkende begrunnelser som denne:
Bertheussen angrep seg selv for å lage en illusjon om at noen var etter henne, eller denne: Bertheussen er gal, og det trengs ingen motiver for å angripe seg selv. Vet vi helt sikkert at dypstaten IKKE forsøkte å brenne Bertheussen og Wara inne? Da kunne det ha gått med dem som med Tønne, og vi har merket oss at media ynker seg over ryktespredningen rundt Svelvik-brannen i desember 2021, som vi har hatt inntrykk av at «dypstatsgutter med fyrstikker» fikk tent på.
Hvorfor har en brannmann ikke fungerende brannvarsling i eget hus? Hvorfor skal en brannmann, av alle, finne på å drepe sin familie først med vold og deretter seg selv med brann og likevel ikke makte å hindre at politiet umiddelbart «ser» at han har drept sin egen familie? Dette lignet på Tønne-saken, men enda mer på «den mislykte» påtenningen av eget hus på Røa som Lund bløffet om at Bertheussen forsøkte på.
En drosjesjåfør oppdaget branntilløpet på Røa og fikk slokket brannen. Bløffen om at de selv hadde skrudd av politiets overvåkingskameraer er også altfor dum. Tønne-saken ble aldri noen sak, men burde selvsagt ha vært det. Her ble det foretatt en obduksjon, men resultatet av obduksjonen ble strengt hemmeligholdt fordi den viste at han var blitt rituelt strupekuttet fra øre til øre. Det har den anonyme obduksjonsansvarlige røpet til noen av sine venner. Det het seg: Tønne var så oppgitt over mediehetsen at han tok livet av seg.
Resultatet: Media fikk dermed en generell, men upresis skyld, veldig greit for dypstaten å slippe unna. Media slapp også unna den skylden de umiddelbart fikk for Tønnes død, ved å slutte å skrive om de tingene som de forlangte at Tønne skulle legge på bordet før Tønne døde.
Jus er nå uten jury, en dom av likemenn får man ikke lenger. Domsavsigelser er nå på autopilot blitt forkvaklet til de reneste bøddeldommer innenfor jurist-standen uten annen «ankemulighet» enn mediegapestokken. Skrekkeksempelet er igjen Bertheussen-saken der dommen i praksis ble avsagt av Lund selv ved en kvinne han hadde plukket ut. Det var attpåtil bestemt at det ikke var mulig å anke skyldspørsmålet, og ankesaken som den medieopphaussede og Lund-godkjente forsvareren skulle ha ført, ble trukket.
Bertheussen-sakens kjerne
Bertheussen-sakens merkverdigheter vekker oppsikt og blir interessant for media for de store norske folkemassene, foto se VG, her.
Den nye utrykningsbase for Delta-troppen skulle bli Norges Baader-Meinhof-festning, Taraldrud rett utenfor Kolbotn. Bertheussen-saken handler nettopp om kontroll over denne overflyttingen, med en PST-sjef da hans egen politistasjon Manglerud skulle rigges ned som Delta-base kamuflert inne på en vanlig politistasjon, for å etablere Taraldrud som er de internasjonale banksternes trojanske hest.
«Helt naturlig» tenker man å flytte Jensemann over fra NATO-puppet-topp til å bli PST-puppet-topp rett utenfor Taraldrud, altså «sjef» for Norges Bank. For å kunne flytte uten å bli forstyrret fra sidelinjen, måtte Wara fjernes. Wara måtte tas ut for at han ikke skulle blande seg inn i de tre offentlig godt kjente personers Taraldrud-prosjekt.
Det er en hyperkriminell virksomhet av verste internasjonal illuminati-karakter som drives ute på Taraldrud, og det var en ballett-dans utført av tre elefantene, Lund og hans to medhjelpere, å overføre utsendelsen av Delta-troppen fra Manglerud til Taraldrud samtidig som øvelsesarenaen Rena leir for denne paramilitære Gladio-troppen av spesialsoldater skulle avsluttes der oppe og rigges opp ved Kolbotn.
For sømløst å kunne rigge ned Delta-styrkene fra Manglerud til Taraldrud, trengte Lund full kontroll over samtlige posisjoner som kunne skape problem. Det gjaldt som nevnt høysterettsjustitiarius, riksadvokat, politidirektør og justisminister.
De tre første var ikke noe problem, da de var utpekt av Lund. Wara var et problem, hans etterfølger Kallmyr var et litt mindre problem fordi han var atskillig yngre og fra Molde. Kallmyr måtte også ut før Taraldrud-prosjektet kunne fullføres. De andre posisjonene som kunne skape problemer under Taraldrud-riggingen er: PST-sjef, Kripos-sjef, Oslos politimester, sjef for Norges Bank, sjef for DNB, sivilombudsmann, sjef for Spesialenheten, oljefondets sjef, riksrevisjonen pluss noen til.
Men nesten alle disse posisjonene var allerede eller er blitt besatt av Lund-dikterte folk. Forsvaret er holdt utenom her. Forsvarssjefen er faktisk den mest problematiske av alle for denne Taraldrud-oppriggingen, sammen med noen nasjonalpatriotiske offiserer og byråkrater fra forsvarsdep. Men spesialsoldatene Delta-troppen sorterer IKKE under forsvaret, og ved å kalle disse for politi, noe de slett ikke er, og flytte dem vekk fra Rena leir hvor de trente under militært overoppsyn, ble hele Forsvaret skviset ut av prosessen rundt Taraldrud.
Et særdeles stygt Lund-dokketeater
Ketil Lund har hele tiden vært livredd for at nordmenn skulle oppfatte Bertheussen-saken som hans egen gapestokk, dette var en sylskarp balansegang som fort kunne snu seg og sluke ham; dette kunne bare unngåes ved skarpe unna-manøvreringer og på-kanten bortforklaringer. Ellers ville hele folket kunne spytte på ham ut fra de helt åpenlyse fakta om hele denne Kafka-prosessen som startet på Black Box-teateret og ble avsluttet ved at Lund-dikterte «forsvarer Elden» trakk anken «på Bertheussens vegne».
Et særdeles stygt Lund-dokketeater. Dette handlet egentlig om å etablere en trojansk festning på Taraldrud. Herfra skulle illuminati-angrep mot Norges egen befolkning finne sted, styrt fra utlandet med Lund som mellomledd (jmf. Kongsbergmassakrene 2021).
Norge var tidlig ute med de første spirene for de verdenskommunistiske framstøt, nidkjært skjult for folket. Dette startet i 1848/1849 hvor verdens første organiserte gate-marxisme ble utprøvd i Drammen og Oslo, og den tøffeste jobben var å rigge ned denne bestikkelses-baserte marxist-bevegelsen fra Londons bankstere. Her testet man Marx’ lære for å se man ville finansiere videreutviklingen av den, som man gjorde.
Monolitten, menneskeofringer
Monolitten fra Vigelandsparken, et satanisk tempel midt i hjertet av Oslo? Foto, her.
I 1925 skiftet Oslo navn for å bli satanist-base under City of London. Bestillingsverket Vigelandsanlegget rundt Monolitten av Gustav Vigeland Thorsen (1869-1943) var den tilhørige tempelplass. Nordmenn har blitt lurt så trill rundt som det vel er mulig, fra ondskapens arnested «The Crown». Og denne prosessen startet allerede i 1816, da den private Norges Bank ble opprettet.
Det tidligere Kristiania skiftet navn 1925, diktert fra London, hvor de to soldyrkelsesvokalene OO er essensielle. Oslo ble derved satanistisk innviet til The Crowns demoner. «Vår» hovedstad satt opp som en babylonsk (baby-londonsk) soldyrkelsesby underordnet The Crown, dvs finansfyrstene i London, med egen privat britisk propagandakanal «norsk broad-casting» NRK som etter hvert ble statlig.
Ordet «kringkasting» ble skapt utelukkende for å signalisere at radiostasjonen og kanalen ble stiftet som fjern-eid og fjern-styrt fra London, og det ble samtidig fra 1925 og fram til fullførelsen rett før Oslos merkelige byjubileum 1950, bygd opp et satanistisk soldyrkelsestempel ved Frognerdammene, hvor det høyeste platået med det store soluret har sin sentrale obelisk Monolitten som sentrum for soldyrkelsen om sommeren.
Hvis mange mennesker dør under omstendigheter som hevdes å være en ulykke; må vi være åpne for at det var arrangert med bestemte målsettinger. Idag går de under navnet ulykker eller katastrofer, men det behøver ikke å være tilfelle. Hvis vi holder dette for øyet, kan de såkalte ulykker fortone seg annerledes, som menneskeofringer. De to verdenskrigene vi har bak oss i forrige århundre, kan sees slik. Tilsynelatende meningsløse massemyrderier blir til en offerseremoni hvor mennesker blir ofret.
Spørsmålene om ofring til hvem og hvorfor er helt på sin plass. Men også sivile katastrofer, som tsunamien i Indiahavet i 2004 som traff Thailand og Indonesia særdeles hårdt og kostet ca 230 000 mennesker livet, såfremt den var planlagt, kan synes slik. Her hjemme har vi bl.a. Kongsberg-massakren 2021, Utøyatragedien 2011, Orderud 1999, Estonia 1994, Scandinavian Star 1990, men også Vassdalen (1986) – og Alexander Kielland-plattform-ulykken (1980) kan betraktes slik.
Norsk julegran på Trafalgar Square i London 2021, foto se her.
Om vinteren, når sola er lav, fungerer ikke Monolitten som soldyrkelses-obelisk. Hvert år blir det da som erstatning satt opp en julegran utenfor Universitetet i Oslo sentrum, som danner en direkte okkult forbindelse over til julegrana på Trafalgar Square, og det interessante er at i år, 2021 er London-julegrana Oslo sendte over bemerkelsesverdig stygg, og den har fått mye kjeft fra britene! Betyr det at The Crown føler at man mister litt av det okkulte jerngrepet man har hatt over Oslo siden 1925? 96 års sammenhengende Oslo-underkastelse under London 1925-2021 må vel ha vart lenge nok? Satanister dveler ved tallet 96 fordi det er det samme opp-ned!
Soldyrkelsen er en demondyrkelse fra Babylon som i keltisk-britisk versjon kalles «Wheel of the Year». Denne babylonske religionen dyrkes intenst av de mest kyniske maktmenneskene i vår midte, og disse folkene markerer 8 heksesabbater i løpet av året, noe som NATOs symbol representerer. Denne demoniske «solguden» «gjenfødes» ved heksesabbaten Yule, som vanligvis regnes fra solnedgang 20. desember til solnedgang 23. desember.
Klokken 12 tirsdag 21.12.2021 representerer selve nøkkeltidspunktet for «solgudens gjenfødelse». Og hvem er det som skal begraves akkurat da? Den babylonske okkultisten Kåre Willoch bisettes på statens regning, fra Ullern kirke, nøyaktig på dette tidspunktet. Derfor måtte han avkjøles i hele 15 dager etter sitt dødsfall for at soldyrkelsen skulle fungere perfekt. Men hvorfor begraves han ikke fra Oslo domkirke?
Oslo har i tillegg til sin demoniske «solgud» også en norrøn demon Ullr, som er ment å skulle representere både jakt og skisport. Bydelen Ullern hvor Kåre Willoch bodde, er utstyrt med kjælenavnet til Oslos spesial-demon. Norges nasjonalarena/Oslos fotballstadion Ullevål, Blindern-universitetet på Ullevål Hageby, det gigantiske Ullevål sykehus, hovedflyplassen Gardermoen i Ullensaker kommune samt Ullersmo fengsel skulle vel være tilstrekkelig for å understreke maktsøkernes dragning mot Ullr-dyrkelse.
Kåre Willoch var ferdig politisk allerede 1986 som 57-åring, da hadde han gjort sin gjerning som veirydder for sin såkalte fiende Gro Harlem Brundtland. Det er jo nokså unormalt for en statsmann å vandre 35 år videre i livet uten å utfordre sin «gamle fiende» Gro direkte. Kåre var i alle fall i 30 av disse årene i stand til å si noe kritisk dersom han hadde hatt noe kritisk å si.
Men Gro og Kåre dyrket den samme babylonske religion som i kinesisk utgave kalles Yin-Yang. Motsetningene er bare tilsynelatende, enten de kalles svart-hvitt eller rødt-blått. Røde-Gro og blå-Kåre, med sine utenlandske slektsnavn, stod for akkurat den samme nasjonalnedbrytende globalismen. Kåre Willoch har i en muntlig samtale beskrevet Ketil Lund slik: «Ketil Lund er jo en idealist». Vi har her med babylonske soldyrkere å gjøre.
Thorvald Stoltenberg, som var Ketil Lunds 8 år eldre overordnede i dypstaten, ble også begravet på et «korrekt tidspunkt» i forhold til de 8 heksesabbatene, nemlig ved avslutningen av Lughnasadh-høytiden før solnedgang 2. august 2018. Disse heksesabbatene går i prinsippet fra solnedgang til solnedgang, akkurat som de gammeltestamentlige sabbater. Hva er det dypstatens etterkommere vil oppnå ved å la begravelsene til Thorvald og Kåre vente mellom 2 og 3 uker for å få bisettelsen til å stemme perfekt med heksesabbater?
Så vi ser at både Gro og Ketil (begge født 1939) kan bli skjelvne og føle at de vandrer helt nakne og avkledd inn i Ullern kirke, kanskje de ikke våger å delta i Willoch-begravelsen, i frykt for å møte Wil-Loch-Ness demoner eller andre uhyrer når de vandrer ut av kirken igjen. Soldyrkeren Gro tåler jo ikke sol, og må holde seg i skyggen, det er der hun passer best. Israelsfolket vandret i 40 år for å lære at solguden de lærte å tro på både i Babylon og Egypt ikke er Gud, bare en dødelig kraft når den står alene uten de andre av Guds gaver. Kan Gro avlære seg sin soldyrkelse? Neppe, for hun bygger hele sitt hekseri på dyrkelsen av en avgud hun ikke lenger kan nærme seg, og andre sjefer har hun ikke over seg!
Kommentarer